Mixed Martial Arts

Ønsker du å begynne med Mixed Martial Arts? Treningstilbud.no har oversikten over hvor du kan trene MMA i:

MMA er en fullkontakt kampsport, som tillater både slag , grappling og spark både Mixed Martial Artsstående og på bakken. Teknikkene hentes fra en rekke ulike kamsporter. MMA er en en miks av mange forskjellige grener innen kamsport og regnes derfor av mange som den “ultimate” kampsporten. MMA eller Mixed Martial Arts er en idrett som stadig vokser, både nasjonalt i Norge og resten av verden.

Det er spesielt de siste årene denne formen for kampsport har fått en økende interrresse i Norge. Tidligere har MMA ikke blitt regnet som en fullverdig sport her i landet. Dette er nå på vei å endre seg og det Norske MMA Forbundet lanserte i 2012 sine nye nettsider. Ett av målene til Forbundet er å bekjempe fordommer som har bygget seg opp over tid.

Historien til MMA

Opprinnelsen til MMA som kampsport kan spores langt tilbake i tid og historien er lang og krunglete. Faktisk kan forløperen spores helt tilbake til antikken, nærmere bestemt år 647 før Kristus. Pankration ble da introdusert i de Olympiske Leker og ikke lenge etter ble nemlig denne formen øvelsen den mest prestisjetunge og populære av alle grenene.

Moderne MMA konkurranse kan spores tilbake til tidlig 1900-tallet, fra ulike kamsporter rundt Stillehavsområdet, Japan og Europa. Denne sporten ble i Japan kalt merikan som er japansk slang for “American (slossing)”. Ulike Merikan kamper ble arrangert under bestemt regelverk, som inkluderte poeng beslutning, seier via submission eller knockout eller best av tre kast eller knockdowns.

Det var Brasiliansk Jiu-Jitsu og shoot bryting som førte til etableringen av Amerikanske og Japanske Mixed Marterial kulturene. Kulturene var nemlig forankret i lignende grappling stilarter. Det oppstod først i ulike Vale Tudo konkurranser i Brasil, etterfulgt av såkalte “japanske shoot bryting show”.

Shooto, var en annen form for Mixed Marterial Arts som ble utøvet i Japan. Denne formen har sine grener fra bryting og ble utviklet i 1985. Grenen Vale Tudo kom litt senere og de første konkurransene her ble avholdt i 1994 og 1995 og det var brasilianske Rikson Gracie som vant disse.

I Amerika ble Mixed Marterial Arts for første gang introdusert i 1993 under det UFC (Ultimate Fighting Championship). Kampsporten ble dermed internasjonalt ekspornert og fikk utbredt publisitet. Fighteren Royce Gracia vant den første UFC konkurransen, han vant over tre utfordrere via “submission” og dette tok kun totalt 5 minutter år utføre, noe som førte til revulusjon av denne formen for kampsport.

Hvordan foregår MMA

Kampsporten foregår på et begrenset område, i enten bur eller i en ring. Nivåene det konkurreres til er: amatør, semi- og profesjonelt nivå, samt merkekamper. Som navnet Marterial Mix tilsier, anvendes det mange ulike teknikker og det er restriksjoner og forskjeller i.h.t nivået man deltar i. Ulike teknikker som benyttes er blandt annet spark, albuer, slag, knær, leddlåser nedtakninger, ulike typer kast og kvelninger. Sporten har igjennom tidene forandret og omformet seg og mange utøvere har utviklet og moderisert sine egne teknikker.

Ulike disipliner innenfor MMA

Mixed Martial Arts er en miks av ulike former for kampsport. Noen av de mest vanlige formene er:

  • Brazilian Jiu-Jitsu (Stor grad kreditert for å bringe stor oppmerksomhet til betydiningen av bakkekamp)
  • Bryting (Mye studert av MMA utøvere, grunnet fokus på eksplosive bevegelser og utholdenhet som er begge kritisk i MMA)
  • Catch bryting
  • Judo (Mange utøvere har tatt i bruk sine kunnskaper innenfor grappling og gjort sukess i MMA)
  • Karate (har vist seg å være veldig effektiv, siden den fokuserer på slagteknikker og kick-boksing)
  • Kickboksing (Meget utbredt blant utøvere fordi man får inn oppestående kampteknikker og mange andre elementer fra sporten)
  • Muay Thai (Viktig for slagteknikker i MMA).
  • Taekwondo (Mange viktige spark- og slagteknikker)

Mixed Martial Arts – Regler

Mens sporten har utviklet seg igjennom årene, har også reglene endret seg betydelig sine MMA bakkekampbegynnelsen av Vale Tudo, Japansk shoot wrestling og UFC. Det orginale (og minimalistiske) regelsystemet fra den historiske stilen pankration er nå tilpasset bedre dagens standard, da spesielt med tanke på helsen til utøverne. Dette har vært helt nødvendig for å bli anerkjent som en “legitim sport”.

Innføring av tidsrunder ble etablert, dette for å unngå langtekkelige kamper med lite handling. De fleste proffesjonnelle kampene varer i tre ganger fem minutter. Mesterskapskamper varer normalt noe lengre, fem runder à fem minutter.

“Stå opp” regelen er blitt introdusert. Dommeren kan da stoppe utøverne, dersom de blir liggende for lenge på bakken eller ikke gjør nok for å fremme seg mot en mer dominerende stilling.

Det er blitt innført hansker for å redusere forekomsten av kutt (og stans på grunn av kutt), samt nevene til utøverne. Hanskene er små, åpen-fingret hansker og veier typisk 4 oz. Noen arrangører krever tyngre hansker, 6 oz som beskytter enda mer. Bruk av hansker ble innført som obligatorsik hos den Japanske promotøren Shooto. I senere tid er regelen for bruk av hansker også innført i UFC.

Innføring av ulike vektklasser er et annet eksempel på innføring av nye regler. Totalt er det ni ulike vektklasser i “Unified Rules of Mixed Martial Arts”. Vektklassene er delt inn i:

  1. Fluevekt (Opptil 56,7 kilo)
  2. Bantamvekt (Opptil 61,2 kilo)
  3. Fjærvekt (Opptil 65,8 kilo)
  4. Lettvekt (Opptil 70,3 kilo)
  5. Weltervekt (Opptil 77,1 kilo)
  6. Mellomvekt (Opptil 83,9 kilo)
  7. Lett tungvekt (Opptil 93 kilo)
  8. Tungvekt (Opptil 120 kilo)
  9. Super tunkvekt (Ingen øvrig vektgrense)

Seier

En seier i en kamp blir avgjort på ulike måter. Knockout av en motstander fører til en seier, dersom motstanderen er ute av stand til å fortsette. En kamp kan også bli avgjort dersom den tildelte tiden går ut. Det er da ved dommerens avgjørelse om hvem som vinner. En dommer kan også stanse en kamp dersom hun eller han mener en konkurrent ikke kan forsvare seg intelligent eller ved skade på utøverne. En utøver kan også gi seg ved en submission, dette er det samme som å gi seg eller gi opp. Utøveren må da klappe på motstanderens kropp eller i gulvet eller ved å utrykke seg verbalt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>